Ronald Belaza og Ida Louise Sundby er Dansens Dager Ambassadører 2024!
Kom og lær Dansens Dager Dansen med én av årets Dansens Dager ambassadører, Ronald Belaza!
MERK: dere må gjerne ha med sko med hæler, men det kan IKKE være stiletthæler eller spisse hæler ( gulvet kan bli ødelagt).
Ida Louise Sundby og Ronald Belaza har bakgrunn er i dansestilen waacking, som oppsto under discoæraen i Los Angeles på 70-tallet. Ronald og Ida har begge lang fartstid innen waacking og har opparbeidet seg et navn innen det internasjonale miljøet, og kaller hverandre «waacking partner in crime». De blir jevnlig invitert som battledeltagere, dommere og workshopholdere rundt i verden. Sammen vant de battlen Made in Waack i Paris i 2017 og kvalifiserte seg til det anerkjente arrangementet Hot Mess i Montréal i 2018. Som initiativtakere og en viktig drivkraft i det norske miljøet er de opptatte av å skape rom for å uttrykke seg, for glitter og humor, for å ta plass og være «extra».
Dansens Dager er en internasjonal feiring av dans i alle former og har siden 2001 vært en årlig vårfest i Norge med opp mot 150 arrangementer. Ambassadørens rolle er å skape blest rundt feiringen og formidle Dansens Dagers budskap om å bruke dansen til å samles med åpenhet, nysgjerrighet og respekt for hverandre.
Danseinformasjonen er nasjonal koordinator for Dansens Dager og daglig leder Sigrid Ø. Svendal er veldig glad for at Ida Louise Sundby og Ronald Belaza er årets Dansens Dager-ambassadører:
«Det er skikkelig gøy at vi i år har waacking som sjanger under Dansens Dager. Dette er en dansesjanger som kanskje ikke er så kjent, selv om den hører til under klubb- og streetdansparaplyen. Det er fint å synliggjøre waacking som danseuttrykk, og det er supert å ha noen av landets beste utøvere i sjangeren som årets ambassadører. I waacking kan man leke med de store følelsene, med stolthet i å være akkurat den man er og være trygg i seg selv. Vi håper årets dans inspirerer alle til å tørre å ta plass, til å være fornøyd med seg selv og slippe seg løs i dansen.»
Om punking/w*acking
Dansestilen heter opprinnelig punking. Det har så vært en utvikling hvor både begrepene «whacking» og «waacking» har blitt brukt. Alle disse brukes fortsatt i dag. For å inkludere alle de ulike grenene brukes «punking/w*acking» i generell omtale av stilene. Ida og Ronald har lært stilen fra lærere som brukte stavelsen «waacking», og det er derfor denne stavelsen brukes når deres egne historier omtales.
Sjangeren ble utviklet av homofile melaninrike menn (BIPOC) på 1970-tallet i Los Angeles. I et samfunn hvor homofili ikke var akseptert ble klubbene et viktig fristed for å slippe seg løs og være seg selv. «Punk» var et negativt ord brukt om homofile, men miljøet tok eierskap til ordet og begynte å kalle det de gjorde for «punking». Stilen hadde «posing» og slående armbevegelser kalt «whack» som elementer.
Som alle streetdancestiler er punking/w*acking ikke så godt skriftlig dokumentert, og det går hovedsakelig i muntlige kilder.
“Jeg kaller det bare befrielsesdans. Jeg forbinder det med Pride. Det handler om karakter, mot, stolthet, positivitet og å skape et «safe space» der man kan feire og uttrykke seg fritt! Det er et sted man kan utfordre kjønnsnormer og være stolt over å være skeiv!”
Ronald Belaza
Informasjon og tekst om ambassadørene og om Dansens Dager 2024 er hentet fra Danseinformasjonens nettside. Les mere om Dansens Dager Ambassadørene 2024 her
Foto: Peter Albers
